Eg vart så rørt av noko eg las av Wilfrid Stinissen i dag.
Stinissen skriv at dersom ein ikkje kjenner at ein møter eit kjærleg blikk når ein møter Gud, då er det ikkje Gud ein har møtt.
"Kvart menneske ber i seg ein djup lengt etter å med kjærleik bli sett og og kjent av nokon andre. Høyrer det ikkje kjærleiken til å ikkje vilja halda noko skjult for den ein elskar? Ein vil bli heilt gjennomskoda, i sitt lys og sitt mørke, bli kjærleg møtt med eit stort JA til akkurat den ein er." (mi oversetjing frå svensk)
LinaLyng