Rett som det er blir eg utrulig fyllt opp positivt av møtet med folk som kjem og kjøper bilde. Dei fleste kjem med ei tydeleg forventning og glede. Dei skal investera i seg sjølv eller gle noko som står dei nær. Dei har bestemt seg for å bruka pengar på farge, estetikk og bodskap. Nokre har spart pengar eller fått ei gåve. Andre har sett seg ut eit bilde som dei berre MÅ HA. Uansett, mange bildekjøparar har det til felles at dei har ei spesielt fin utstråling når dei kjem. Det oppstår ofte svært opne og fine samtalar, truleg fordi dei har fulgt ein slags intuisjon, ei gjenkjenning, og handla på denne. Eg kjenner meg utrulig takksam for å få halda på med dette i slike situasjonar. Tvilen som eg på tunge dagar kan ha om eg er ein skikkeleg kunstnar, er som blåst vekk då, og sjela mi kjennest så lett, så lett.
Eg kjenner at eg gjerne skulle likt å også få del i kunstkjøpegleda / utstrålinga også. Trur kanskje eg sjølv snart må investera i eit kunstverk av ein annan kunstar.
LinaLyng
